"Se og Hør" er et av Norges største ukeblader, særlig kjent for sladder og kjendisprat. Hvordan kan jeg ved å beholde det tekstlige innholdet og kun redesigne det visuelle la magasinet appellere til målgruppen, og gjerne ikke den stereotypiske leser, forskere? Hva med å se på sladder som noe smittsomt?
Jeg valgte å spisse meg inn på mikrobiologi, nærmere bestemt bakterier og virus. Hver eneste tittel formidler et aspekt ved dette, og hver farge og illustrasjon baserer seg på relevant bakterie eller virus.
Magasin
Sidetall og fontvalg
Jeg fant tidlig ut at jeg ville benytte periodesystemet som et nyttig verktøy. Et essensielt steg ble derfor å redesigne det ved bruk av mitt valgte fonthierarki. Hensikten var å danne elementer til bruk i logo og sidetall. Systemet gav meg en maksgrense på 118 sidetall. Selve tallet oppleves i magasinet lite, men bokstaven stor. Dette er et bevisst valg begrunnet i målgruppen.
Hierarkiet mitt bestod av paret Freight og Avenir, begge fonter med stor variasjon innad i familien. Første går igjen i hovedtitler, latinske undertitler, ingress og sitater, og andre i byline, mellomtitler, brødtekst, bildetekster og fotnoter. Freight kjennetegner med sine skarpe seriffer og smale stammer den vitenskapelige, saklige sjangeren. Det samme gjør hovedtitlene og mellomtitlene i Avenir markert i en dyp gråblå tone.
Figurer og farger
Som nevnt baserer hver tegning og farge seg på relevant virus for hver artikkel - hvilket det er kan du lese i bildetekstene innledet med "Fig.…". Illustrasjonene er håndtegnet med blyant og skal gi assosiasjoner til forskernotater og skrivebøker.
Resterende bilder er i duotone grunnet virusets utseende og et ønske om å skape et "giftig" uttrykk. Enkelte sider har fargekombinasjonene en symbolsk betydning, eksempelvis Depp og Amber; løgn og tristhet. Snittet er nærere enn normalen, et forsøk på å opprettholde zoom-effekten som oppleves ved å se inn i et mikroskop.
Cover og komposisjon
Det hele bindes inn av et aktomslag i A4 manilakartong med logo og "FINiS" i latin inngravert, etterfulgt av et plastark som gir illusjonen av et mikroskopglass.
Teksttunge artikler med to-tre kolonner blokkjustert tekst, samt ingresser og kryssende avsnitt på 40-60 tegn, er typisk vitenskapelige tekster. Jeg valgte å videreføre dette sjangertrekket og heller skape variasjon og kontraster, balanse, luft og bevegelse med et dynamisk layout og bildelek.
Alt avsluttes med en sirkelkomposisjon hvor bakterien, som tidligere var åpen, er lukket og ferdig utforsket.
